|
|
|
 For noen er det å lage mat et ork, for andre en herlig sanselig opplevelse. Alle er vi forskjellige men like fullt avhengig av disse stoffene som omdannes til energi i kroppen. Trykk på figuren så får du se en film om fordøyelsen av næringsstoffene. Vi kjenner i dag 50 ulike kjemiske stoffer som alle er nødvendig for mennesket. Disse kan deles inn i 6 hovedkategorier. Karbohydrat Karbohydrat er i løpet av den siste tiden omgjort fra å ha vært den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning, til det sorte fåret. Alle snakker om glykemisk index og lav- karbodietter. Insulin er omdøpt til fett- hormonet og brød og poteten har plutselig blitt nei-mat. Dette er betenkelig, sett i betraktning at glukose (nedbrytningsproduktet av karbohydrat) faktisk er det energisubstratet som spesielt musklene og hjernen vår liker best, og er avhengig av. Leveren vår kan under faste nydanne glukose selv. Dette er imidlertid kun for å holde blodsukkeret oppe, og ikke for energiproduksjon og muskelarbeide.  Anbefalingene for inntak av karbohydrat fra helsedirektoratet, avd for ernæring og fysisk aktivitet, er at det skal utgjøre 50-55% av det totale energiinntaket. For toppidrettsutøvere anbefaler kliniske ernæringsfysiologer at energi% fra karbohydrat skal utgjøre opp mot 60%. Dette grunnet maksimal restitusjon og optimale forhold for utholdenhetstrening. Det er vel å merke viktig å understreke at det er de komplekse karbohydratene det snakkes om. Dette er blant annet grove kornprodukter, stivelsesrike grønnsaker, bønner, linser, kikerter, fullkorpasta, parboiled- brun- vill- eller naturris. Det er det enkle, raffinerte sukkeret som er den stygge ulven, og det er faktisk noe alle, både myndigheter eller alternativere, er enige om. Fett  Fett er livsnødvendig! Dette er ikke-vannløselige stoffer som blandt annet er med på å regulere betennelsesprossene i kroppen vår, de isolerer organene våre og passer på at de ikke blir skadet ved støt og fall, de kler alle cellene våre og passer på at det som transporteres ut og inn er ufarlig og riktig, de holder oss varme og gir tilgang til alle de fettløselige vitaminene. Vi deler inn fett i tre hovedkategorier; mettet, enumettet og flerumettet fett. Det mettede fettet er det harde fettet. Dette finner vi i animalsk mat; dvs kjøtt, melkeprodukter, smør og egg. Det enu- og flerumettede fettet er det myke fettet. Dette finner vi i margarin, de fleste oljer, nøtter, frø og korn. Helsedirektoratet, avd. for ernæring og fysisk aktivitet, anbefaler at av alt vi spiser, skal 30 energi% komme fra fett, herav max 10% fra det harde fettet og resten fra det myke. Studier viser at et høyt inntak av mettet fett øker risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom mens et høyt inntak av det myke fettet reduserer risikoen. Viktig her er å få i seg nok antioksidanter slik at dette gode fettet ikke harskner i kroppen. Protein Ordet protein kommer fra det greske ordet ”protos” som betyr ”den første” eller ”av første rang”. Det sier mye om proteinenes mangfoldige og viktige funksjoner i kroppen.  Proteiner brukes aktivt i kroppen hele tiden som byggestener og motorer for bevegelse, transportører av ulike substanser i blodet, i forsvaret mot infeksjoner, som hormoner og nevrotransmittere samt katalysatorer i kjemiske prosesser – enzymer. Proteinene utgjør omtrent halvparten av den organiske massen i kroppen vår, og det er omtrent 100 000 forskjellige av dem. Alle disse er bygget opp av kun 20 forskjellige aminosyrer, hvorav kroppen selv kan syntetisere 12. De resterende 8 må tilføres via kosten og er dermed essensielle. At 20 byggestener kan bli til 100 000 ulike produkter forteller at kombinasjonsmuligheten er enorme, både når det gjelder antall, rekkefølge og sammensetning. Det er disse variasjonene som gir de enkelte proteinene sine spesifikke egenskaper og funksjoner. Hos hvert individ bestemmes alt dette av genene våre. Den genetiske informasjonen er lagret i celle kjernen som DNA.Proteiner kommer i både animalske og vegetabilske matvarer, men kvaliteten er noe ulik. I animalske matvarer som kjøtt, fisk, skalldyr, meieriprodukter og egg er alle de 20 essensielle aminosyrene representert og kalles derfor fullverdig protein. I de vegetabilske proteinkildene som ris, linser, bønner og kikerter mangler en eller fler av aminosyrene. Disse må derfor kombineres på en slik måte at alle de 20 er tilstede. Om du er veganer er det derfor viktig å være påpasselig slik at kosten din tilsammen inneholder fullverdig protein.Unntak er soyabønner, tofu, temphe og quinoa. Disse regnes i dag som fullverdige kilder og bør være godt representert i kosten til veganere. Mineraler  Både mineraler og sporstoffer er uorganiske stoffer og må tilføres kroppen via maten vi spiser. De utgjør kun 4% av kroppsvekten vår men har allikevel funksjoner som er livsnødvendige for vår eksistens. Uten kalsium ville vi ikke hatt skjelett, uten jern ville vi ikke fått tilførsel av oksygen, uten sink ingen forbrenning av næringsstoffer og dårlig nattesyn for å nevne noen. Det som skiller mineralene fra hverandre er mengden vi trenger pr. dag for optimal funksjon av de vevene de ”jobber i”. Om mengden ligger over 100 mg klassifiseres de som mineraler, under 100 mg blir de kalt sporstoffer. En matvares innhold av mineralstoffer avhengier av hvilket jordsmonn de er dyrket i. Økologisk dyrkede grønnsaker er ofte noe rikere på mineraler enn de som ikke er økologisk dyrket. Dette bunner i nettop jordsmonnet. De som jobber økologisk er ofte nøyere på jordkvalitet, og grønnsakene vil dermed kunne ta til seg mer mineraler fra jorda enn andre grønnsaker som sprøytes. Det er ikke funnet samme resultater med vitaminer. Gå inn her og les om de de anbefalte daglige dosene av de enkelte mineralene. Vitaminer  Ordet vita er gresk og betyr liv. Vitaminene er altså livgivende små organiske stoffer som må tilføres med kosten; vi kan ikke produsere eller lage dem selv. Deres funksjon ligger på utrolig mange plan overalt i kroppen vår. Noen holder skjelettet på plass, andre må til for at vi skal klare å bryte ned og fordøye maten vi spiser, noen passer på at sårene våre får skorper når vi blør slik at vi ikke mister for mye blod, hår og negler passes på, synet vårt er avhengig av tilførsel, at cellene våre deler seg og at de deler seg riktig er noen vitaminers oppgave, de fungerer som antioksidanter, de er med å øke opptak av andre viktige stoffer i tarmen vår. De er rett og slett helt uvurdelige. Gå inn her og les om de de anbefalte daglige dosene med de enkelte vitaminene. Verd å få med seg er at anbefalingene er utarbeidet med tanke på forebygging av mangelsykdommer, ikke nødvendigvis forbedring av helse. Vann Kroppen vår består av 60-70% vann. Dette vannet befinner seg både inne i og utenfor cellene våre, mesteparten inne i dem. Nest etter oksygen er vann det stoffet mennesket er mest avhengig av. Uten tilførsel kan vi bare overleve noen få døgn. Et tap på 20% av vårt totale vanninnhold er rett og slett slutten. En voksen normalt aktiv person vil ha en væskeomsetning på ca. 3 liter per dag i temperert klima. Ca 1 literav væskeinntaket kommer fra væske i mat, 1,6 liter fra drikke og 0,4 liter fra frigjøring av vann i forbindelse med forbrenningsprosesser i kroppen. Væsketapet fordeler seg med ca. 1,4 liter i urin, 0,7 liter i svette, 0,6 liter i avføring og 0,3 liter i utåndingsluft. Disse mengdene vil endre seg betydelig ved opphold i varmt og fuktig klima, og ved økende grad av fysisk aktivitet. Svette- tapet vil øke betraktelig og kan komme opp i flere liter. Det tar lang tid før kroppen vår oppfatter at en trenger væske. Når du har blitt tørst har du allerede mistet 1% av ditt totale væskevolum, dvs du er allerede noe dehydrert. Så moralen er; drikk litt hele tiden.  Så hvordan skal man så sette sammen disse næringsstoffene for å få mest mulig utbytte av de helsefremmende- og de energigivende stoffene? Klikk på pyramiden. |
|
|
|
|
|
